Litt om håndlesning
Ved å lese hender kan man få spesifikk kunnskap og innsikt om hele mennesket. Både fysiske og mentale prosesser og disposisjoner viser seg gjennom håndens form, farge, fingre og negler, samt i avtrykk i håndflaten og selvfølgelig via de berømmelige linjene.
En utbredt teori er at linjene i hendene dannes ettersom man åpner og lukker hendene, akkurat som rynker. Ifølge chirologie, dvs læren om hender, er ikke linjene tilfeldige rynker, men meningsbærende avtrykk som avspeiler våre personlige egenskaper, dype erfaringer, drømmer og potensialer. Gjennom dermatoglyfi; læren om hudmønstre, kan man avdekke genetiske anlegg i tillegg til unike egenskaper.
Gammel vitenskap
Trolig stammer den eldste henvisningen til chirologi helt tilbake til Kina ca. 3.000 år før vår tidsregning. Det er også funnet malerier av hender i forhistoriske grotter fra steinalderen i det nordlige Spania. Sanskrit skrifter fra år 2.000 f.Kr. beskriver analyse og tolkning av linjene i hendene. Den kjente filosofen Aristoteles var også en forkjemper for å spre kunnskap om å lese i hånden blant annet gjennom hans bevarte tekst Chiromantia. Allerede på 1700 – 1800 tallet ble håndlesningskunsten behandlet som en vitenskap, og i Tyskland ble det undervist i håndlesning på noen universiteter.
På begynnelsen av 1900- tallet startet Scotland Yard med bruke fingeravtrykk i etterforskningsarbeid for å identifisere kriminalitet og forbrytelser.
En vanlig oppfatning er at hvite flekker på neglene tyder på et kroppslig underskudd av kalsium. En mindre kjent kunnskap er at jordmødre tidligere pleide å sjekke hendene til nyfødte barn for å avdekke tegn på Downs syndrom.